Isbjørnskjelettet, kallenavnet Finn, er på hoveddisplayet i en ny utstilling på Arkeologimuseet i Stavanger, årtier etter at det ble oppdaget.
I 1976 la bygherrer avløpsrør til et nytt hus som senere ble Asheims hjem. Under utgravingsprosessen avdekket byggherrer mystiske bein i bakken og plasserte dem i en boks - aldri å bli åpnet.
Seks år senere kom geologen Hanne Thomsen over boksen på arkeologiske museum. Hun konsulterte sine medarbeidere på museet om innholdet og ved videre analyse fant man at rester var ben fra en gammel isbjørn.
Thomsen trakk boksens opprinnelse til Asheims hus og kontaktet paret. Ifølge Universitetet i Stavanger fortalte paret henne at det var flere bein, og hvis Thomsen ønsket, kunne hun utrydde dem.
Hanne Thomsen og zoolog Rolf Lie utgraverer isbjørnen forblir i Asheims kjeller. Terje Tveit, Arkeologiske museum, Universitetet i Stavanger I 1982 samlet Thomsen et team av arkeologer og zoologer fra museet for å grave inn i Asheims vaskeromsgulv. Det tok litt å grave "gjennom 70 cm sand og silt", men de fant isbjørnskjelettet, inkludert lårben, ribber og magerester, "innkapslet i et 15 cm lag av leire."
Leiret bevarte beinene mot oksygeneksponering og andre elementer, noe som gjør skjelettet til en sjelden finne. "Da vi fant det, var det bare ni andre funn av isbjørner fra istiden i hele verden." Thomsen la til, "dette er fortsatt den mest komplette istiden isbjørn fra så langt tilbake i tiden."
Det er ikke klart hvordan Finnøy-isbjørnen døde, men ifølge museumseksperter døde den godt. De fant segl og sculpin fisk forblir i bjørnenes mage. Det som ekspertene vet er at isbjørnen "sank til havbunnen, under ca 25 meter vann, og ble raskt begravet i leire." Bjørnen var 28 år gammel, 1.322 kilo (600 kilo) og bodde i Rogaland under istiden.
Benene Museum of Archaeology i Stavanger avdekket i Asheims hjem. Terje Tveit, Arkeologiske museum, Universitetet i Stavanger Da Finnøys landsmasse oppstod fra sjøen etter tusenvis av år, stod isbjørnen med og "hadde ligget ved kysten for en kort tid før stranden gikk videre ned til sitt nåværende nivå." Det var tusen år eller så til Asheim-familien bygget sitt hjem på isbjørnenes gravsted.
Isbjørnen, kallenavnet Finn, ble omtalt sammen med andre relikvier ved Stavangermuseet for arkeologi i 1985. Et par stykker manglet, så museet lånte dagens bjørnbein fra Universitetsmuseet i Bergen for å fullføre utstillingen.
Det monterte skjelettet er 7,5 fot langt (2,3 meter) og 1,9 fot bred (0,6 meter). Nå, etter en lang bolig i museets kafé, er skjelettet på skjermen i et spesielt utstillingsrom. Håpet er å hedre Finn og vise besøkende bjørnenes "paralleller med dagens isbjørner, som er klassifisert som en sårbar art."