"Rare figurer, fargen på steinene og jorden, flyttet her og der, og fra toppen av trærne kom høye halloer og kattverk fra andre formløse objekter," skrev journalist Elene Foster i 28. april 1918-utgaven av New York Tribune. "Jeg snublet over en gressbukk, som squealed da jeg trakk på den, og steg opp foran meg."
Disse hette kvinner var hyppige park besøkende. (Foto: NARA / 165-WW-599G-19)
Kvinnene skjult i spesielle (og ganske skumle) tørkede gress eller "rockdragter" var studenter militære kamuflasjere, eller kamuflere, av Kvinnenes Reserve Camouflage Corps, en glemt deling av National League for Women's Service.
Kvinnelige kunstnere over hele USA kom sammen med denne høyt spesialiserte militærgruppen i New York for å hjelpe til med krigsinnsatsen i løpet av første verdenskrig. De brukte sin kreativitet og håndverk ferdigheter til å utvikle design og mønstre som etterliknet landskapet for å gi soldater ekstra beskyttelse.
Parker ble brukt som laboratorier for å teste forskjellige kamuflasjonsdrakter, og bygater doblet som studioer for å male maleriske, distraherende design på slagskip.
Kvinners Reserve Camouflage Corps skisserer landskapet som grunnlag for deres camouflage arbeid på Van Cortlandt Park. (Foto: NARA / 165-WW-599G-23)
Bildene som ble avdekket av National Archives and Records Administration, avslører hvordan kvinnene hengte seg bak trunker eller hultet mot steinblokker, plutselig forsvinner fra utsikten.
"Bildene er egentlig noen av de mest uvanlige jeg har kommet over i løpet av min tid her," sier Richard Green, en arkivist som har jobbet i nasjonalarkivet i fem år.
Han fant de 42 særegne bildene av kvinnene i Van Cortlandt Park mens de jobbet på arkivets film- og fotodigitaliseringsprosjekt i første verdenskrig. "Det ville være et bilde av jenta, og hun ville bare falle ned og forsvinne."
Nå ser du henne. (Foto: NARA / 165-WW-599G-21)
Nå gjør du det ikke. (Foto: NARA / 165-WW-599G-29)
Mens bildene ser litt komisk ut i dag, forteller de om den historiske betydningen av disse kvinnelige camouflerne, sier Green.
Kvinner spilte en avgjørende rolle under krigsinnsatsen, jobbet i fabrikker, sykehus, maskinpistolbataljoner og mange andre militære organisasjoner. Samtidig ble camouflage en stadig viktigere militær taktikk under første verdenskrig.
Fransk maler og militær telefonist Lucien-Victor Guirand de Scévola sies å være den første som foreslår å male artilleri jordfarget farger for å skjule soldater fra fienden. I november 1914 etablerte franskmenn en kamuflasjeservice og begynte å utvikle forskjellige teknikker, og rekruttere kunstnere, skulptører, arkitekter, mold-makers og tegneserier for gruppen.
Det utviklet seg raskt fra decoys og dummies til en sofistikert kunstform av forseggjort dype hustak og malte slagskip.
Women's Reserve Camouflage Corps studere camouflage på Van Cortland Part, New York. (Foto: NARA / 165-WW-599G-21)
Da menn måtte forlate kamufleringsenheter for å kjempe på forsiden, ble arbeidet overlatt til kvinner. Etter å ha fulgt fotsporene i England og Frankrike, begynte USA å trene en gruppe på 40 kvinnelige artister den 1. april 1918 i New York, som danner den første klassen av Kvinders Reserve Camouflage Corps.
Den første gruppen kom fra forskjellige deler av New York State og fra Philadelphia, nesten alle av dem arbeidende kunstnere. For å bli en del av den eksklusive militære enheten måtte kvinner trene i maleri, skulptur, fotografering eller treskjæring, og være i perfekt fysisk tilstand. Alle kvinnene i camouflagekorpset tok den vanlige hærens fysiske undersøkelse. Mens det ikke var noen aldersgrense, var de fleste kvinner tidlig på 30-tallet, det eldste medlemmet i første klasse var 45 år. Etter å ha betalt $ 43 avgift ($ 25 for uniformet, $ 18 for undervisning), var kvinnene klare til å lære kunsten og vitenskap om kamuflasje.
"Camouflage er den type arbeid som har en sterk appell til kvinnen med fantasi som samtidig er smart å gjøre ting med hendene," skrev Foster.
En camoufleur står alene på toppen av bergarter. (Foto: NARA / 165-WW-599G-39)
Hele toppetasjen på 257 Madison Avenue tjente som hovedkvarter. Løjtnant H. Ledyard Håndkle til den 71. infanteri, som ledet divisjonen, gjennomførte samme trening han ga til mennene i New York Camouflage Corps. For å skape den beste beskyttelsen for soldater, trodde Towle fast at kvinnene skulle bli undervist i innkjøp av moderne krigføring, inkludert hærformasjoner og manøvrer.
Det intensive tre-måneders kurset besto av tre innendørsforelesninger og to åpne "feltdager" per uke, hvor kvinnene ville undersøke miljøet og teste deres design. De vellykkede camouflageteknikkene vil bli sendt til det amerikanske militæret.
Klatrer opp trær og holder falske grener. (Foto: NARA / 165-WW-599G-30)
Camoufleurs ville ikke "rock-drakter" som kunne holde brukeren trygg fra deteksjon på en avstand på 10 fot, skrev Green i et blogginnlegg om bildene. "Observasjonsdrakter" ble farget slik at personen kunne blande seg inn i himmelen, snøen eller isen.
Parkpolitiet var klar over at kvinnens reservekamouflagekorps eksperimenterte i Van Cortlandt Park, men noen innrømmet at de ofte ikke kunne se dem. En politimann informert Foster at han visste at de var blant bergarter, "men dere kan ikke se dem før de beveger seg."
En levende stein. (Foto: NARA / 165-WW-599G-13)
De måtte også lære å skjule jernbanelinjer, depoter, hangarer, forsyningsbaser og grøfter. En britisk zoolog la merke til at grå skip ble lett oppdaget, og foreslo å male abstrakte, flerfargete mønstre for å forvirre fienden. Så mesteret gruppen en unik form for kamuflasje for slagskip kalt "blendende kamuflasje".
United States Navy begynte å bruke blendende kamuflasje i mars 1918, og malerte 1.250 skip med odde mønstre. Av de 96 skipene som ble sunket av tyske U-båter etter mars 1918, ble kun 18 av dem kamuflert, Green skrev.
Kvinner søker blendende kamuflasje til et skip på Union Square, New York City. (Foto: NARA / 165-WW-599G-9)
Et blendet slagskip i midten av Union Square. (Foto: NARA / 165-WW-599G-8)
Alle 42 bildene av Women's Reserve Camouflage Corps er fortsatt i ferd med å bli lagt til Nasjonalarkivskatalogen, men Green sier at de vil bli gjort tilgjengelig for alles glede snart. Selv om kvinnene kanskje har brukt ganske mye tid på å gjemme seg i skogen, kledd i hettejakker, ønsket de sitt arbeid å bli tatt på alvor.
"Vennligst ikke gå bort med ideen om at alt vi gjør er å lage kostymer og kle seg inn i dem," sa camoufleren kledd som et lappegress Foster. "Vi skal gjøre alle slags kamuflasjearbeid som de vil tillate oss å gjøre, fra å male et slagskip for å lage et falskt tre."
Prøv å se om du kan finne Women's Reserve Camouflage Corps-artister i disse bildene:
Blending sømløst med steinblokker. (Foto: NARA / 165-WW-599G-22)
Kan du finne camoufleren? (Foto: NARA / 165-WW-599G-18)
(Foto: NARA / 165-WW-599G-21)