Hvorfor forskere studerer 9 500 år gamle tyggegummi

For gamle skandinaver handlet tyggegummi ikke om å passere tiden eller friske pusten. Det var et viktig verktøy. Arkeologer tror at tuggede biter av bjørkebark, den gamle ekvivalenten av tyggegummi, ble brukt av folk som klebemiddel, for å holde sammen verktøy og våpen. Nå vil et team av forskere vite mer om de som tygget på denne barken for flere år siden.

Forskerne fokuserte på tre eksemplarer, som ble funnet på et arkeologisk område i Sverige. Trioen ser ut som masticated klumper med trykk på tenner eller fingre. Bevart i disse klumper er mikroskopiske tråder av humant DNA, mest sannsynlig fra spytt. Disse strengene forteller en historie om hvordan mesolittiske mennesker interagerte med deres miljø.

"Jeg synes det mest interessante er at vi faktisk fanger et øyeblikk," sier Natalija Kashuba, Ph.D. student ved Uppsala universitet i Sverige. Kashuba er hovedforfatteren på en studie, pre-printed på bioRxiv, som presenterer en analyse av disse barkene. "Dette er ikke DNA fra avdøde gamle personer - vi fanger faktisk DNA fra en person mens de lever og gjør noe. Jeg synes det er morsomt og bemerkelsesverdig. "

Ved å bruke state-of-the-art genetisk teknologi, var Kashuba og hennes medarbeidere i stand til å analysere biter av humant DNA innkapslet i tyggegummiens harpiks. "Disse ble behandlet av mennesker på en eller annen måte," sier Kashuba. "Enten ble de tygget eller holdt i hånd for lenge nok for DNA å bli kapslet i dette materialet. Da måtte vi pakke ut det. "

Ved å sammenligne DNA-sekvensene med genetiske biblioteker fra gamle menneskelige populasjoner, fant teamet at folkene som hadde knust på disse barkene, var fra den tidligste kjente gruppen av skandinaviske jæger-samlere. Disse personene levde før Sverige var dekket av isbreer i den siste istiden for over 9 500 år siden.

Funnene gir også litt innsikt i den sosiale dynamikken til disse gamle menneskene. For eksempel ble hvert stykke tannkjøtt bare tygget av en enkelt person, og både kvinner og menn deltok, noe som gir litt innsikt i samfunnets sosiale struktur - å skape disse klissete klumper, var ikke domenet til et enkelt kjønn.

Tannkjøttet kommer fra et arkeologisk område kjent som Huseby Klev nær Sveriges sydvestlige kyst. Nettstedet sitter nå innlandet, men for tusen år siden, da havnivået var 80 meter høyere enn dagens nivå, var det en strand på en øy på enden av en smal fjord.

Huseby Klev ble opprinnelig utgravd på 1980-tallet og har gitt et vell av arkeologiske materialer fra tusenvis av år av sivilisasjon, som forblev godt bevart under lag av marine leire og sand. Arkeologer har funnet mange dyreben på stedet, for det meste fisk, men også hval og delfinrester. Mange av beinene var blitt skarpt for å danne verktøy, som pilehoder og fiskekrok.

Den tyggede oppvoksen av bjørkebark har vært av interesse for arkeologer siden de opprinnelig ble funnet på 1980-tallet, men denne undersøkelsen er det første utseendet på det genetiske avtrykket etterfulgt av chewers. Denne studien legger til et nytt lag for arkeologers forståelse av et av de eldste menneskelige samfunnene i Skandinavia.

"Denne undersøkelsen kan øke størrelsen på vinduet," sier Kashuba. "Vi har allerede muligheten til å trekke ut DNA fra gamle menneskelige rester, som bein og hår. Dette er en annen måte, noe helt nytt. "

Gastro Obscura dekker verdens mest fantastiske mat og drikke.
Registrer deg for vår epost, levert to ganger i uken.