Hvis den fantastiske navnet 1724 tome En generell historie om røverier og mord av de mest beryktede Pyrates er å bli trodde, Mary og Annes liv diverged tidlig på fra de fleste kvinner i perioden. Ifølge forfatteren kaptein Charles Johnson (antatt å være et pseudonym, muligens for Daniel Defoe), "de ulykkelige hendelsene i deres fortvivlede liv er slik at noen kan bli fristet til å tenke hele historien ikke bedre enn en roman eller romanse."
Født i England ble Mary Read brakt opp av moren som en gutt, faktisk sin døde bror. Marias mor hadde opprinnelig gift seg med en sjømann og hadde en sønn. Da mannen hennes ble antatt å gå tapt til sjøs, hadde hun en affære med en annen mann. Hun ble snart gravid med Maria, og forlot svigersønnens hus for å skjule fødselen. Marias bror døde kort tid etter at hun ble født, og hennes fattige mor kom opp med en plan. Hun lot som om Maria var den døde gutten og spurte svigermoren om å ta vare på dem økonomisk. Ruse jobbet.
Ifølge Johnson, etter at hennes bestemor døde, ble Maria sendt til jobb som en guttside for en aristokratisk fransk kvinne. Men "vokste dristig og sterk, og med et roende sinn," løp hun bort og "gikk inn på en krigsmann," kledd fortsatt som en tenåringsgutt.
Over i Cork, Irland, hevder Johnson at Anne Bonny opplevde en like merkelig barndom. Født i 1702 var Annes far William Cormac, en gift advokat som hadde en affære med sin pike, Peg. Hvis Johnson skal tros, kledde Cormac ung Anne som en guttekonsulent ved advokatfirmaet av økonomi og trickery. Til slutt bestemte William seg for å starte et nytt liv i Amerika med Anne og Peg. De bosatte sig i Carolina koloniene, og familien blomstret.
Anne, nå kledd som en jente, vokste til en tenåring av "voldsomt og modig temperament". Det ble ryktet at hun drepte en kvinnelig tjener under en kamp og slo opp en mann som forsøkte å voldte henne. Da hun var seksten, dro Anne bort til Karibien med en skyggefull sjømann, kalt James Bonny.
En illustrasjon av Mary Read stikker en annen pirat. (Foto: Public Domain / WikiCommons)
Mens Anne gjorde det i den beryktede piratens havn på New Providence Island, tjente Maria tålmodig som en fotsoldat i den flamske hæren. Hun ble snart forelsket i en med soldat, og etter å ha avslørt sitt sanne kjønn til ham i et telt, var de gift. De forlot hæren og åpnet et populært gjestgiveri i Holland. Men mannen hennes døde snart, og Maria ble igjen fattig.
Igjen antok hun en mannlig identitet og endte opp med et handelsskip bundet til Vestindia. Hennes skip ble raskt overtaket av pirater, og Mary ble med i besetningen. Selv om hun senere ville si at "piratens liv var det hun alltid avskyet", og at hun "gikk inn i det bare ved tvang", viste hennes handlinger ellers. I løpet av de neste årene viste hun seg å være en fryktløs bandit med gode navigasjonsegenskaper, blomstrende i en brutal, utmattende verden.
For hennes del fortsatte Anne sine vill, hensynsløse måter. Hun begynte snart en affære med en liten pirat kalt "Calico" Jack Rackham. Kjent for sine flamboyante klær, ble det sagt at han forførte Anne mye som han overtok et skip, med "ingen tid bortkastet, rett ved siden av, hver eneste pistol brakt å spille, og prisen gikk om bord." Anne løp snart for å bli med i livet av piratkopiering og plyndring. Det ble ryktet at hun ofte ville legge et målrettet skip kledd som en kvinne, flirte med kapteinen mens hun i hemmelighet hevdet skjøten. Senere, da Calico Jacks mannskap gikk ombord på skipet, ville hun være blant dem, kledd som en mann med kanoner flammende, kult å true at hvis de gjorde en lyd, ville hun "blåse ut hjernen deres."
Det skjebnefulle møtet mellom disse to "voldsomme helvete kattene" skjedde da Calico Jacks mannskap overtok skipet Mary Read var for tiden crewing. Mary kom til Calico Jacks gjeng. Legenden har det at Anne ble tiltrukket av den kvinnelige mannen med den høye stemmen. Da Maria avslørte sitt sanne kjønn til Anne, forbedret det bare vennskapet, som noen sier snudde seg til romantikk.
I en jalusistilfelle truet Calico Jack Anne om at han ville "kutte henne ny kjærlighets hals." For å berolige ham, lot Anne og Mary ham inn på Marias hemmelighet - og mange sier at de tre gikk inn i en piratisk ménage à trois. Kaptein Thomas Dillon rapporterte det da kvinnene raide sin sloop, "Begge var profligate, forbannet og banne mye, og veldig klar og villig til å gjøre noe ombord."
Anne Bonny. (Foto: Public Domain / WikiCommons)
Transkripsjoner av deres etterfølgende forsøk overlever. Skipassassør Dorothy Spenlow fortellte sin erfaring med Anne og Mary:
To kvinner, fanger i baren, var da ombord på sloppen, og hadde på menns jakker og lange bukser og lommetørklær knyttet til hodene sine; og at hver av dem hadde en machete og pistol i sine hender, og forbannet og sverget på mennene for å drepe deponenten; og at de skulle drepe henne for å forhindre at hun kom mot dem; og avsenderen sa videre at årsaken til at hun visste og trodde at de var kvinner, var ved deres brysts tyngde.
Personlig drama om bord fortsatte. Ifølge Johnson ble Maria forelsket i en søt, uerfaren sjømann. Når en annen pirat utfordret ham til en duell, valgte hun en kamp med piraten og planla en tidligere duell med ham. Hun skød piratdøden.
Ifølge Johnson spurte en av gjengens fanger Mary, så forkledd som en mann, hvorfor hun hadde valgt denne brutale livsstilen:
Hvor hennes liv var kontinuerlig i fare ved ild eller sverd; og ikke bare så, men hun må være sikker på å dø en negativ død, hvis hun blir tatt i live? Hun svarte på det, at hun ikke trodde det var stort, for hvis det ikke var for det, ville enhver feig mann snu pyrat og så angre havene ... hvis det ble satt til valg av pyrater, ville de ikke ha straffen mindre den døden, for frykten for det, holdt noen dastardly rogues ærlig.
Calico Jacks gjeng drepte havene og mindre havner i Karibia, rettet mot mellomstore kommersielle skip. Etter at de raidte et skip kalt William, Kaptein Woodes Rogers, Bahamas guvernør, utstedte følgende proklamasjon den 5. september 1720. Den ble skrevet ut på nytt i Boston Gazette:
John Carrell, George Featherstone, John Davis, Andrew Gibson, John Howell, Noah Patrick og to kvinner, ved navn Ann Fulford alias Bonny, og Mary Read, sammenstod sammen på 22. august, for å komme inn om bord, stjele og løpe bort med en viss Sloop ringte William, Burthen om 12 tonn, montert med 4 store pistoler og 2 svingbare, også ammunisjon, seil, rigg, anker, kabler og en Kano som eies og tilhører kaptein John Ham, og med den nevnte Sloop fortsatte å begå røveri og piratkopiering ... den nevnte John Raceme og hans sa Company blir herved proklamert Pirates and Enemies til Crown of Britain, og skal behandles så og betraktes av alle hans majestets emner.
Jack Rackham, aka Calico Jack. (Foto: Public Domain / WikiCommons)
Det var en bounty på Calico Jacks mannskap, så guvernøren til Bahamas sendte flere slopper ut for å finne bandittene. En kaptein ved navn John Barnett fanget endelig med seg i Negril Bay. Da Barnett gikk om bord på piratskipet, fant han bare Anne Bonny og Mary Read klar for en kamp. Deres mannskap var alle drukket under dekk. Det ble rapportert at kvinnene ropte: "Kom opp, du feier og slåss som menn!" I stedet for å kjempe, overgav mange av piratene. Neste morgen ble de alle tatt til den spanske by fengsel. Eventyret var over.
Den 17. november 1720 ble Calico Jack og ti av hans menn dømt til døden. Anne og Mary ble prøvd separat, ved en senere rettssak. Dagen han ble hengt, hadde Calico Jack en spesiell besøkende: Anne. Ifølge Johnson, "ved spesiell tjeneste, ble han innrømmet for å se henne; Men all den trøst hun gav ham var at hun var lei seg for å se ham der, men hvis han hadde kjempet som en mann, behøvde han ikke å ha blitt hengt som en hund. "
Mary og Anne ble prøvd 28. novemberth og ble funnet skyldig i piratkopiering. Sir Nickolas Lawes, guvernør i Jamaica, uttalt følgende setning:
Du Mary Read, og Anny Bonny, alias Bon, skal gå fra derfra til stedet fra hvor du kom, og derfra til utførelsesstedet; hvor du skal bli hengt av halsen til du er helt død. Og Gud av hans uendelige barmhjertighet er barmhjertig mot begge dine sjeler.
Men kvinnene lagret sitt spesielle trumfkort til de ble dømt. Det viste seg at de var begge gravide. Etter at en undersøkelse viste denne påstanden, ble paret angivelig holdt i tilstøtende celler for å avvente barnets fødsel. Mary Read døde av feber før barnet hennes ble født, og ble begravet 28. april 1721 i Jamaica-provinsen St. Catherine.
Anne Bonnys skjebne er ukjent. Noen sier at hennes far bailed den da-19-årige ut av fengsel og førte henne til Charleston, South Carolina, hvor hun giftet sig med en mann som heter James Burleigh og hadde mange barn. Det er også en legende at de to kvinnene rømte sammen til Louisiana, hvor de brukte sin gamle alder som forteller om deres romantiske utnytter på det store hav - men dette er svært lite sannsynlig.
Det som synes ganske ubestridelig er at deres legendariske vennskap hjalp dem gjennom sine høyeste høyder og laveste nedturer. Til og med tøffe piratkyllinger trenger en BFF.
Dette er en del av en serie om tidlige kvinnelige oppdagelsesreisende. Tidligere avdrag kan bli funnet her.