Blant de dusin eller så forskjellige skildpaddene blant øyene, er det to hovedskallformer: kuppel og saddleback. Domed skildpadder er hyggelig emoji-lignende, med sfæriske skall som er avrundet som fotballkuler. Saddlebacks, derimot, har flattere skaller, med flared kanter som minner om en østers. Ylenia Chiari, biolog ved Universitetet i Sør-Alabama, brukte digitale modeller basert på 89 skildpaddsskjell for å teste hvordan skallformen påvirker deres evne til å komme tilbake på føttene. Resultatene ble publisert tidligere i uken i tidsskriftet Vitenskapelige rapporter.
Noen av de skallene som Chiari brukte til sine 3-D-modeller, kom fra museumsinnsamlinger, mens andre fortsatt var bebodd. For disse tok Chiari detaljerte sett med fotografier av levende skilpadder. Hver variasjon nærmet seg deres forsker paparazzi på litt forskjellige måter, rapportert Science News. Domed skildpadder trukket hodene sine tilbake i skjellene sine, huffing og puffing til den rareheten gikk bort. Saddlebacks, derimot, var mer antagonistiske, gnashing emphatically-hvis ineffektivt-på Chiari bena.
For å simulere energien som kreves for å rette en chelonisk, måtte forskerne finne ut hvor en levende skilpadde senter for masse er. I det som må ha vært lunefullt for forskerne, og rett og slett bisarre for to dammede skilpadder på Rotterdam Zoo, lagde teamet dyrene på ustabile plattformer og snappet bilder ettersom reptilene prøvde å opprettholde sin fot.
På balanse fant forskerne at det er mye lettere for en skilpadde med et kuppelt skall for å vende seg tilbake - kanskje ikke overraskende, siden det er lettere å rulle en fotball enn et østersskjell. De dammede skilpaddene trenger ganske enkelt å flyte sine lemmer frem og tilbake for å skape fart for å rulle tilbake. Saddleback skilpadder, derimot, må jobbe mye vanskeligere og bruke mer energi. De må strekke ut sine lange senkehals for å gi rullen litt ekstra trykk. Noen ganger, i et livs- eller dødssituasjon, må du stikke nakken ut.