I januar gravd hun inn i isen for første gang, i et snøhvit felt i Østerrike, på minus20degree Art & Architecture Biennial. Hun forventet å grave tunnelen for å være tøff, så hun reserverte fem dager for det. Hun begynte ved å rydde snøen bort fra bakken og jobbet på den frosne jorda under. Ved den tredje dagen sier hun at håndleddene hennes såre vondt fra å bruke en pickaxe at hun var redd for at hun ikke ville kunne bruke datamaskinen neste uke.
Jakten på personlig tunneling er alltid litt mystisk for folk som ikke har prøvd det. Folk som Wijnsma som har funnet det meditativt: "Som en ekstrem sport, setter det livet i perspektiv," sier Wijnsma..
Under de rette omstendigheter er is tunneling - enten gjennom bakken eller isbreen - en kunst helt egen. Å skape en vintertunnel kan virke som en slags innsats som bare skal utføres for praktiske formål - å nå en låve for å mate dyrene etter en tung snøstorm, kanskje.
Men egentlig, den beste grunnen til å bygge tunneler med is og snø er om det virker som det kan være morsomt eller vakkert. Det er aldri en fornuftig innsats: Amerikanske hæren prøvde en gang å lage en hel base med tunneler gravd inn i Grønlands is og snø, og det virket aldri helt.
Camp Century (Foto: US Army / Wikimedia)
I begynnelsen av 1960-tallet startet hæren "Camp Century" i Grønland. De gravde gigantiske grøfter inn i snøen, forsterket dem med halvcylindrer av metallvegger og taktekking, og dekket over tunene med snø. Målet, delvis, var å teste polare konstruksjonsteknikker, men det var også en atomgenerator inne. .cbs-link% 20% 7Bcolor: # 4B5054; text-decoration: none;% 20font:% 20normal% 2012px% 20Arial,% 7D.cbs-link: hover% 20% 7Bcolor: # A7COFF; text-decoration: none; % 20font:% 20normal% 2012px% 20Arial,% 7D.cbs-rør% 20% 7Bcolor: # 303435; padding:% 200% 202px;% 7D.cbs-ressurser% 20% 7Bheight: 24 piksler,% 20background-farge: # 000;% 20padding:% 200% 200% 200% 208px,% 20width:% 20612px,% 7D.cbs-mer% 20% 7Bfont:% 20normal% 2012px% 20Arial,% 20color:% 20 # 4B5054,% 20padding-høyre : 2px;% 7D "> Walter Cronkite besøkte 1961.
Snart skjønte imidlertid hæren at en underjordisk isby med bolig på 100 menn var mindre enn ønskelig. Deres overordnede mål, det ble avslørt mange år senere, var å gi kjernefysiske våpen i Grønland - vanligvis det slags prosjekt som man ønsker stabile lagringsanlegg for.
I 1966, etter at bekymringer om tunnelens strukturelle integritet kom opp, forlot hæren prosjektet.
Inne i Langjökull (Foto: Inn i isbreen)
Kanskje verdens mest dramatiske eksempel på en istunnel er skåret inn i Langjökull, en islandsk isbreer som er Europas nest største. Etter måneders arbeid åpnet en gruppe islændinger sin opprettelse til offentligheten sommeren 2015. Kjent som "I isbreen", tjener det ikke noe klart formål.
Det er omtrent en tredjedel av en kilometer lang, og en gang inne kan kramperne gå tunnelene og stirre på det indre av det gigantiske isbreen, hvor den vakre "blåisen" danner. Det er også et bryllupskapel.
Det er absolutt noe pedagogisk om å være inne i en isbrekk - kanskje det hjelper folk å forstå hva vi mister på grunn av klimaendringer. For det meste, skjønt, det virker bare kult.
En annen istunnel (Foto: Inn i isbreen)
Til slutt er is tunneling på sitt beste når den forfølges som en flukt, ikke en praktisk innsats. Som Wijnsma sier om tunneling, "nå er den andre enden frigjort."
Prins Edward Islands Marcel Landry syntes å forstå denne dynamiske instinktivt. Beboeren i Øst-Canada oppnådde en øyeblikkelig renown i 2015, etter at han gravd en sneltunnel fra huset til bilen etter at en snøstorm gikk ned om tre meter med snø. Drivene fra Landrys hus var høye nok til at han kunne stå opp rett i sin tunnel.
Da han ble spurt hvorfor han bestemte seg for å lage passasjen, var den praktiske funksjonen ikke først på sin liste over grunner.
"Jeg visste at jeg måtte grave ut til slutt," sa han. "Så hvorfor ikke starte nå og ha litt moro med det?"
