Konkurransen bringer sammen hvert år lag laget av landskapsarkitekter, ingeniører, designere og fornybare energilagere, som lager hypotetiske kunstverk for en valgt by. Landskunst er ment å både forskjøre og drive bymiljøet, som en måte å sikre en renere fremtid på. Etter fokus på Dubai og Abu Dhabi (2010), New York Citys Freshkills Park (2012), København (2014) og Santa Monica, California (2016), ble dette årets konkurranse sentrert på Melbourne, Australia. Hundrevis av forslag ble sendt fra mer enn 50 land.
St. Kilda's Triangle, et sjøutsikt i Melbourne, med en rik, men noe ubesluttsom utviklingshistorie, var det offentlige rom som ble regnet med denne gangen. Triangle er omgitt av ulike kulturelle landemerker, den mest bemerkelsesverdige som er Luna Park, en messe du går inn i, går inn i munnen av et gigantisk sint ansikt. Årets vinnende offentlige kunstforslag er kalt Lyse opp, en nikk til prosjektets løfte om at hvis det blir implementert, vil det belyse 900 boliger i St. Kilda, Palais Theatre og en nylig omdesignet offentlig park og kultur sentrum i nærheten. Men skjønnheten i et forslag er sterkt og slående er at det kan eksistere utover det tildelte stedet og stare ned klimaendringene gjennom sin kreative bruk av den naturlige verden.
Det første, Melbourne-baserte teamet bestående av designere og ingeniører fra NH Architecture, Ark Resources, John Bahoric Designs og RMIT University gjorde et poeng å lage et Venn-diagram av deres ekspertise for ikke å kunne pigeonhole seg i en bestemt styrke . Resultatet var et godt ekteskap med miljøpåvirkning, smarte ingeniørvalg og en dristig, men økologisk estetikk.
Berømt for sin blanding av skjønnhet og praktiske egenskaper, Light Up er design inneholder "sol-, vind- og mikrobiell brenselcelleteknologi for å produsere 2,220 MWh ren energi årlig for St. Kilda i byen Port Phillip ... dette er forankret med en nominell mengde energi høstet når vinden blåser over den svingende baldakinen, og fra røttene til planter ved hjelp av mikrobielle brenselceller, sier LAGIs meddirektører Elizabeth Monoian og Robert Ferry. Siden energilagring generelt er et problem med fornybare energikilder, foreslår designet å legge inn 107 000 brukte EV-battericeller (fra 50 fullt elektriske biler) innenfor brostrukturene, og bevare naturressursene ved å forlenge levetiden til batterier som ikke er lengre nyttig for biler. "
Pre-design, Mike Rainbow, medlem av det vinnende laget, sier at de besøkte St. Kilda's Triangle for å "forstå begrensningene" av deres miljø, noe som viste seg spennende på grunn av den spente frem og tilbake samfunnet og staten har hatt over det offentlige rommet: "Det virket som en mulighet til å låse opp en bit av et dødsfall mellom kommunen og samfunnet," sier Rainbow. Teamet utfordret seg til å "bygge noe som var i og i landskapet som om det var iboende ... så det var ikke som om du kunne plukke det opp og plassere det et annet sted fordi det var jordet i den lokale infrastrukturen."
Kanskje viktigere enn å feire den store fantasien bak Lyse opp, navigerer bærekrafts høypolitiserte status i Australia og finner en måte å faktisk få den bygget på. Til dags dato har ingen LAGI forslag-vinnende eller ikke-blitt fullt ut realisert. Rainbow beklager dette teoretiske aspektet ved å arbeide med bærekraftig energiutforming og -teknikk. "Det var noe vi ønsket å bryte, vi ønsket å finne et konsept som oppmuntrer LAGI fra den kunstneriske agendaen, men det pokker også potensielle interessenter som kunne hjelpe med finansiering og investeringer og de andre attributter, sier han. "Vi var veldig bevisst på å levere et design som vi følte skulle bli byggbare og finansierbare."
Initiativets medstiftere sier at gjennomføringsforslag vil kreve "partnerskap mellom energisektoren, byen og staten, samfunnsgrupper og kulturinstitusjoner."
I mellomtiden står verden overfor en stadig desperat klima situasjon. I 2017 ble 1,4 prosent mer karbondioksid utgitt globalt enn året før, og den nylige FNs intergouvernementale panelet om klimaendringer anbefaler at verden reduserer 45 prosent av karbonutslippene innen 2030 for å nå netto null innen 2050. Håpet er den løsningen -baserte offentlige kunstverk vil svinge pendelen i den andre retningen. "Kunst har kraft til å skape kulturelle transformasjoner, og kulturell transformasjon vil foregå for infrastrukturell transformasjon," sier LAGIs medstiftere. "Så det er tid for reklamer å lede veien."