Har kunstig intelligens revnet Voynich manuskriptets mystiske kode? / kryptografi

En følelsesmessig investering i Voynich manuskriptet gir lite i vei for retur. I hundrevis av år har dette dokumentet fra 15. århundre, som er full av uutslettelige skrive- og kryptiske illustrasjoner, satt mørkt og usynlig. Forsøk på å finne ut koden har en tendens til å bli raskt avvist av vitenskapelig samfunn, enten de er så fornuftige som "Det er en kvinnes helsemanual!" Eller så utlandsk som "Jeg tror en fremmed gjorde det." Alan Turing og Bletchley Park teamets forsøk på å avkode det mislyktes. Nå, ved Universitetet i Alberta, Canada, har forskere tatt en ny takk for å forsøke å belyse manuskriptet, oppkalt etter det 19. århundre polske bokhandler Wilfrid Voynich. Der menneskene har mislyktes, forsøker kunstig intelligens å plukke opp slakk. Det er en forutsigbart forstyrrende utvikling for medievalister og andre eksperter.

Grzegorz Kondrak er nesten det motsatte av en middelalder. En professor i informatikk, kom over det gamle mysteriet gjennom det kunstige intelligenssamfunnet. Tidligere hadde han jobbet med naturlig språkbehandling, og var ivrig etter å bruke noen av de samme teknikkene til teksten. Det er to problemer med dette notorisk vanskeligste puslespillet - det er skrevet i kode, og ingen vet hvilket språk som koden enciphers. Med kandidatstudent Bradley Hauer brukte Kondrak 380 oversettelser av verdenserklæringen om menneskerettigheter for systematisk å identifisere hva språket som brukes i teksten kan være. Tidligere har folk foreslått alt fra latin til gibberish; Kondrak og Hauer trodde det kunne være arabisk. I stedet fortalte algoritmene et uventet alternativ: Det så ut til datamaskinen som hebraisk.

"Det var overraskende," sa Kondrak, i en uttalelse. "Og bare å si at dette er hebraisk er det første skrittet. Det neste trinnet er hvordan vi dechifiserer det. "Forskerne mener at koden som brukes i manuskriptet, kan ha blitt opprettet ved hjelp av alfagrammer. (I standard alfagrammer er bokstavene i et ord plassert i alfabetisk rekkefølge - alfabetet av "alphagram" er for eksempel "aaaghlpmr.") Vokaler syntes også å ha blitt droppet. Disse antagelsene gjorde at de forsøkte å komme opp med en algoritme for å dechifrere denne krypterte hebraiske teksten, til slående effekt. "Det viste seg at over 80 prosent av ordene var i en hebraisk ordbok," sa Kondrak.

Utfordringen var imidlertid å prøve å finne ut om de var fornuftige sammen. Hebraiske lærde unnlatte å komme i forgrunnen, så forskerne vendte seg til en digital bastion av internasjonal forståelse: Google Translate. Etter å ha rettet noen funky stavefeil, ga den tilnærmingen dem en halvveis anstendig første setning, sa Kondrak, som var tolkbar og grammatisk. Ifølge alle disse algoritmene, leser første setning: "Hun gjorde anbefalinger til presten, mannen til huset og meg og folkene."

"Det er en slags merkelig setning for å starte et manuskript," sa Kondrak, "men det er helt sikkert fornuftig." Deres arbeid er publisert i tidsskriftet Transaksjoner av Sammenslutningen av Computational Lingvistikk.

Til en lekmann kan det høres troverdig - men allerede, Voynich-eksperter og datavitenskapsmenn ruller øynene deres på denne siste innsatsen. Snakker til Tider av Israel, Hebraisk-talende datavitenskapsmann Shlomo Argamon tilbød noen utrolige tilbakemeldinger. "De sier det ser mer ut som hebraisk enn andre språk," sa han. "Etter min mening er det ikke nødvendigvis sagt så mye." Bruken av Google Translate slo ham også som noe uvitenskapelig. "Hvis du skriver inn bokstaven" A "17 ganger, vil Google Translate gi deg noe som ligner en setning hvis du knuser hardt." Andre lærde har reist tvil om forskernes bruk av moderne, fremfor middelalderske, hebraisk.

For hans del virker Kondrak unruffled av disse interjections. "Jeg tror ikke [akademisk samfunn er] vennlig til denne typen forskning," fortalte han den kanadiske pressen. "Folk kan være redd for at datamaskinene vil erstatte dem." Kanskje, selv om Voynich manuskriptvaktere kan velge å ikke holde pusten deres.