Da han først utviklet den kommersielle trampolinen på 1940-tallet, trodde gymnast George Nissen at rekreasjonsapparatet ville ta over hele verden. Mens det ikke ble helt så omfattende som et fenomen, ble hans visjon født utallige timer med bakgårdsunderholdning, en olympisk begivenhet - og den rare, mislykkede sporten av spaceball.
Nissen bygde sin og verdens første trampoline fra et lerret og gummistrimler kuttet ut av et dekk innerslang for å underholde barna på en sommerleir hvor han jobbet i løpet av 1930-tallet. Oppfinnelsen var forutsigbart en hit blant barna, så han og noen venner tok sitt show på veien. De reiste landet og utover, utførte en komedie-tumbling handling, for å få ordet ut om hvor morsomt det var. Etter å ha landet på termen "trampoline", mens de gjorde et show i Mexico City ("trampolín" er spansk for "dykkerkort"), kunne Nissen og selskapet markedsføre deres rebound-apparater til skoler og YMCAs overalt.
Han fikk også militæret interessert i trampoliner for å hjelpe trener og annet personell i opplevelsen av vektløshet. Faktisk, i følge en uttømmende historie på West View Trampoline Community-siden fra 2003 solgte Nissen så mange trampoliner til militæret som han måtte forsinke å anskaffe i andre verdenskrig, bare for å oppfylle ordrene. Ved slutten av krigen hadde trampolinen blitt et mindre fenomen, inspirerte imitasjonsmerker, og fikk Nissen til å drive en trampolinselskap på heltid. Han fortsatte å reise verden for å spre trampolinens evangelium, og på 1960-tallet begynte "hoppesentre" å dukke opp over Amerika. På disse anleggene satte folk massevis av trampoliner i pits slik at hoppere kunne binde seg rundt uten å bekymre seg for å falle av. Nissen så fortsatt mer potensial i oppfinnelsen hans.
I 2003-historien er Nissen sitert som sier: "Hvis du har 50 barn der ute på trampoliner, vel, etter noen uker vil 25 av dem bli bedre enn de andre 25. Og de som ikke er så bra på det slippe ut. Senere finner du at det kanskje er 12 igjen. Og ganske snart er det bare en hard kjerne. "I hovedsak var han opptatt av at barna ville bli kjedelig eller vokse ut av trampolining. Hans løsning var å lage et spill av det. Og se, spaceball ble født.
Nissen tok sin originale trampolinmekanikk og snudde designet til en spesiell trampolin som fungerte som spillets domstol. Nissen-aldri en fan av den felles runde trampoline-designen gjorde spaceball-trampolinen en rektangulær hoppende overflate som kurver seg i hver ende, noe som ga de to spillerne en elastisk backstop som de kunne bruke til å drive seg fremover. Mellom dem var en nettvegg med et hull i toppen. Formålet med spillet var å sprette opp og kaste en ball gjennom hullet til motstanderens side av trampen. Hvis han eller hun ikke klarte å fange det, fikk tråden et poeng. Enkelt sagt, det var en-mot-en, sprett-forbedret proto-volleyball.
Nissen bekjente alltid trampolins effektivitet som et treningsverktøy. NASA løp en studie i 1980 som viste at trampolining gir en utmerket trening, og ifølge Oxford Dictionary of Sports Studies, Spaceball var delvis basert på teknikker som de allerede brukte for å trene astronauter. Spaceball kombinert aerob trening og manuell fingerferdighet med balanse og kroppskontroll. Og det ser fortsatt veldig gøy ut.
Til tross for sin appell, gjorde spaceball aldri det til bane. Nissen demonstrerte spillet rundt om i verden, og på et tidspunkt fikk selv noen medlemmer av Jackson 5 å spille den på tv. Spaceball plukket opp en mindre følge, men det ble aldri tatt på. Nissen bestemte til slutt at han ønsket å refokusere på vanlige trampoliner, og noen andre gymnastikkoppfinnelser, inkludert nye typer pommelhester og balansebjelker.
Noen få treningsstudioer holdt sine gamle spaceball tramps rundt, og noen ganger settes enheter på fylkesmesser. Nylig ble en $ 700, nedskalert spaceball-trampolin, reimagined bare som et barns spill, tilgjengelig fra den eksklusive tchotchke-purveyor Hammacher-Schlemmer, selv om den ikke lenger ser ut til å være tilgjengelig. Annet enn det, har spaceball vært alt, men glemt.
Nissen døde i 2010, men før han døde sa han at spaceball var hans all-time favorittopprettelse - til tross for hans manglende evne til å få det av bakken. Men det har fortsatt en sjanse. Med et slikt navn kan det ha vært før sin tid.