Røverfugler er notorisk hurtige og effektive luftbårne jegere - noen kan skygge på sine mål på opptil 200 miles i timen. En ny studie, publisert i dag i Prosedyrene ved det nasjonale vitenskapsakademiet, ser etter nøkkelen til denne blodige presisjonen, og foreslår at falkenes angrepsteknikk gir tips om hvordan man skal utforme verktøy for å ta ut droner.
For å forstå hvordan fuglene kan følge slike klare veier til deres "samarbeidsmål" ved slike høye hastigheter, har forskere ved University of Oxfords institutt for zoologi utstyrt fugler med GPS-mottakere og små digitale kameraer for å spore dem og se hva de ser som de zoomer mot mål, slik som mat lokker kastet inn i luften av en falconer eller trukket sammen av en drone.
De hakkede scenene over og under viser "hvordan peregrine falcons avskjære bevegelige mål som ikke vil bli fanget," sa hovedforsker Graham Taylor i en uttalelse. "Det viser seg at de gjør dette på samme måte som de fleste guidede missiler." Trikset synes å være i fuglens kapasitet for det som kalles proporsjonal navigasjon. I stedet for å knytte ned et rett kurs vurderer fuglene hele tiden sin posisjon i forhold til byttet. Noen ganger kan man snurre i en kurve og deretter låse på en bane parallelt med målet sitt bare når det er klart å streike.
Denne informasjonen er nylig nyttig, delvis på grunn av den eksplosive veksten av droneindustrien, som solgte rundt 2,4 millioner enheter i USA i fjor. Federal Aviation Administration har gitt ut retningslinjer som er utformet for å holde industrien fra å spire ut over kontroll, selv som noen selskaper kan forestille seg å skryte skyene med flygende roboter. Men luftrommet kan bli overfylt, og gode hensikter kan ikke lovgis, så å ta ut droner som ikke flyr etter reglene er et emne av interesse. Tjenestemenn i Frankrike og Nederland har for eksempel allerede tappet eagler for å fange droner som hevder påstått smugling. Denne nye forskningen bygger på den ideen, med tanken om at i stedet for å trene fugler til å slippe droner, kan designere lage anti-drone droner som oppfører seg mer som fugler.
Biomimesis-låne fra naturen for å løse et menneskelig problem - har en rik historie i design- og produksjonsverdenen. Arkitekter kan for eksempel se på dyrs levesteder, eggeskaller eller ben for veiledning i å bygge varige, bærekraftige strukturer. Det er en ide som er klar til å ta vingen.