Nøye valgt fra husly for sine sosialt personligheter blant både mennesker og andre katter, legger de feline innbyggerne sine dager i fanget av luksus - eller faktisk i fanget av alle de velger - å formidle ronronthérapie ("Purrterapi", det er det vitenskapelige begrepet) og avslappede vibber mens du nipper til din cafecreme.
Det er strenge regler for å opprettholde allsidig hygiene og dyrenes velvære, men de beveger seg i utgangspunktet gratis over to nivåer, krøller seg oppe på piano eller i plysj skinnseter og behagelige hjørner av denne sjarmerende steinhallen. Aristokatene kunne ha gjort verre.
Jeg brukte omvendt psykologi og et danglende leketøy for å distrahere den nysgjerrige sort-hvite Orea fra min tuna tarte - fôring er forbudt - mens den kongelige Khalessi lolled som en Manet nøgen på en nærliggende kanape som en kunstner skissert henne fra livet. (Navnene er sterkt etset på bordene og oppført på et fotokart slik at du kan prøve å hente din favoritt.)
Jeg er ikke sikker på ronronthérapie virkelig jobbet underverk på meg dette besøket. Litt kattutfordret, kanskje? Snarere enn å swooning i en tilstand av varm, myk lykke, ble jeg litt forstyrret av det faktum at ingen av mine fremskritt ble møtt med direkte entusiasme; at kattene syntes å foretrekke selskapet og kjærtegner min dato, og at han i det øyeblikk foretrukket deres. Jeg sank til slutt inn i en fløyels lenestol og så på som en gruppe elegant kledde eldre amerikanske damer og to franske skjeggete hipsters fant plutselig seg på samme sosiale plan og snakket på samme språk: cutesy-wootsey.
Jeg vil foreslå å bestille et bord i underetasjen, ikke for sent på kvelden når våre furry venner er alle enten dozing (strengt gjør ikke forstyrr) eller fantaserer om deres 10 pm fôring.
For de galeste parisiske kattelskere er det en carte de fidélité (lojalitetskort). Tross alt, gjenta ronronthérapie økter er billigere enn en krympe.
Le Café des Chats er 16 rue Michel Le Comte, Paris. Métro: Rambuteau