Når det gjelder mental styrke mot fysisk styrke, tror forskere nå at den menneskelige hjernen trumper alt.
En ny grunn til ikke å tenke og løfte
De nye funnene som kommer fra University of Cambridge tyder på at mer energi blir avledet til hjernen enn kroppens muskler når de to er satt under direkte konkurranse. Dette styrker i hovedsak den "egoistiske hjernen" teorien om menneskelig evolusjon.
Spørsmålet er, hvorfor gjør kroppen dette?
"På evolusjonært nivå har våre hjerner uten tvil kostet oss reduserte investeringer i muskel og et krympet fordøyelsessystem."
Metabolisk sett er menneskelig hjerne "dyr" og krever mye energi å operere på optimale nivåer. Hva forskerne fant var at når de var mentale og fysisk belastning på samme tid, "preferensiell tildeling av glukose til hjernen" var tydelig.
Vitenskapsmenn mener at denne prosessen er et utviklet menneskelig trekk som prioriterer handlingen om rask tenkning over rask bevegelse - den egenskap som kunne ha tilskrives menneskets overlevelse til denne dagen.
For å komme til denne konklusjonen testet Cambridge forskerne som spesialiserer seg på PAVE (Phenotypic Adaptability, Variation and Evolution) 62 mannlige studenter fra skolens elite rowing team. Personene som var rundt 21 år, ble bedt om å utføre to separate oppgaver: En tre minutters tilbakekallingsprøve (for minne) og en tre minutters fysisk test på roboten.
Deltakerne ble da bedt om å utføre begge oppgavene samtidig, og sluttresultatene ble sammenlignet med de foregående resultatene. Som forventet fant resultatene at roing og husking samtidig hadde en negativ effekt på fysisk og mental styrke.
Det de merket var imidlertid at forskjellen i tilbakekalling (mental styrke) var mye mindre enn endringen i effekten (fysisk styrke). I antall falt hjernens prosessorkraft med 9,7% mens muskelkraften falt med i gjennomsnitt 12,6%.
Konklusjonen var fysisk styrke nede med 29,8% sammenlignet med dens kognitive brødre.
"En brabrent hjerne kan ha tilbudt oss bedre overlevelses-odds enn vassdragte muskler når de står overfor en miljøutfordring," sa dr. Danny Longman, studiens hovedforfatter fra PAVE-teamet i Cambridges avdeling for arkeologi.
"Utviklingen av en utvidet og utdypet hjerne regnes som en definerende egenskap for menneskelig evolusjon, men en som har kommet som følge av avvik."
"På evolusjonært nivå har våre hjerner uten tvil kostet oss reduserte investeringer i muskel og et krympet fordøyelsessystem."
"Utviklingsmessig har menneskelige babyer mer lagret fett enn andre pattedyr, som fungerer som en energibuffer som føder våre høye cerebrale krav."
"På et akutt nivå har vi nå demonstrert at når mennesker samtidig opplever ekstrem fysisk og psykisk anstrengelse, beholder vår interne avveining kognitiv funksjon som kroppens prioritet."
"Avvik mellom organer og vev gjør det mulig for mange organismer å tåle forholdene for energiforbruket gjennom intern prioritering. Men dette kommer til en pris, sier Longman.
Så neste gang du kommer inn i et argument over hjerner eller muskler, vil du vite hvilken til side med.
Bare vær forberedt på å bruke din noggin og løp som vinden hvis ting går pæreformet.
[via Cambridge University]