Om klokken 6, begynte det sprøyteklare U.N.-proletariatet å ankomme. Klokka 6:30 var fotballbanen på kanten av østfloden en tiende full. Femten minutter senere ble de fleste av de gode setene tatt, da bar-backs visste en vognkasse forbi sikkerhetsvakter som bemantet en glass-turnestil, kun åpnet med et trykk på høyre ID.
Da kom Finn Summerell, sjef for FNs årboksenhet, ut gitaren sin og ledet hans tropp av profesjonelle redaktører i et livlig bluesnummer klokken 19.00, rommet var helt fullt. I baren hylte en langhåret, skjegg bartender pints av Rockaway Brew Company's ESB-Delegates Lounge-øl i måneden.
"I løpet av dagen er det et veldig rolig sted å ta en kaffe og forhandle. Om natten er det et fantastisk miljø å møte og snakke med alle, alle FN-enheter, sier Stefan, en offiser med Institutt for fredsbevarende operasjoner (DKPO). "Noen dager, når det er din jobb å bidra til å oppnå fredens mandat, er det et krav å komme ned, se på kunsten og slappe av."
Delegatene Lounge i bruk i 1964. (Foto: FN Photo)
I noen år hang skjebnen til Delegates Lounge i så stor balanse som ethvert land under det offisielle U.N.-charteret.
Da U.N. avsluttet sin omfattende, femårige, $ 1,9 millioner renovering i 2013, regnet det å holde salongen lukket. Rommet var en midcentury moderne throwback til Gale menn-æra dager med unencumbered drikking og røyking på kontoret-fylt med perioden gobeliner, inkludert en 617-pund, 32-fots arras av Kinas Great Wall fra 1974. Dessuten oppmuntret det dårlig oppførsel, noen diplomater sa, og de ville ikke å betale for det.
Ikke desto mindre, i 2013, under mye press fra hans politimenn, åpnet generalsekretær Ban Ki-Moon den "syvende komiteen", som lojalister kjærlig kalder det (en innvendig vits om FNs seks arbeidskomiteer) og beskrev den som stedet der "Vi er alle ledere uten stive regler, og vi kan snakke i orden."
The Lounge ble pusset opp av Rem Koolhaas i 2013. (Foto: Utenriksdepartementet Nederland / Frank Oudeman)
Oppusset av Rem Koolhaas på vegne av dronning Beatrix i Nederland, loungen fremkalte et nytt håp om å gni albuer med verdens mest innflytelsesrike mennesker og tilbød spektakulære utsikter til østlige Queens-eller "flyplassen terminal i Amsterdam" som en DPKO-offisiell sa om den nye innredningen.
Men folket kom i kjedelig, med fredagskvelder bringer flere og flere ansatte og vennene sine til å blande seg sammen med 11th-århundre Surya Sun God, en gave fra 1982 fra Indira Gandhi, eller, på et tidspunkt, Nobels fredspris fra 2001. I stedet for det gamle skolenes æresystem begynte vakter å utstede gjestemerker som skulle bli slitt rundt halsen. Med de nye passene kom en ny regel: ikke mer enn fire personer per ansatt og kun på fredager.
"Det første jeg gjorde etter at jeg kom, var å slippe bagasjen min og hodet til Delegates Lounge," sier Daniel, en praktikant ved den permanente misjonen i Colombia, som kom til Delegates Lounge for å feire etter generalforsamlingen i høst. "Jeg har vært til U.N. før, men aldri da det var reggaeton på plater og folk danser."
Tidlige dager: Utsikt over Delegates Lounge i 1952, året U.N. Headquarters åpnet. (Foto: FN Foto / Walter Ethelbach)
"Vet du hvor mange viktige mennesker og beslutninger som er blitt gjort her?" Nadir Dirar, veileder for arabisk redaksjonell og desktop publishing, spør retorisk. Mange faktisk, inkludert Vladimir Putin og Barack Obamas motvillige avtale om å riste hender og komme sammen i september i fjor.
"Det er et historisk sted, ikke bare et rom, og en av de mest fantastiske på det," sier Dirar, en innfødt av Sudan, mens han nipper til et glass klar væske.
Alligevel har Delegates Lounge Management aldri opprettholdt en grenseløs stat, lenge nektet oppføring til de fleste alle, inkludert Alfred Hitchcock, som i 1959 ba om å filme drapsscenen for Nord ved nordvest der. (Hitchcock oppdaget hemmelig filmet i løpet av ett besøk for å bedre gjenskape settet.)
The Lounge er full for månedlige jazzkvelder. (Foto: Raphaelle Guillon)
Mot slutten av 70-talletth Generalforsamlingen i desember, men etter at tre måneders delegater fortsatte å bryte gjestenes regler, stakkordene drikker for mye, og alle blir for opptatt på dansegulvet - en annen Delegates Lounge-løsning ble vedtatt: to gjester per medarbeider, ingen praktikanter uten et sekretariat ID, og ingen DJ på fredag kveld, med mindre noen var vert for en fest.
For deres del skal U.N.-arbeidere ha bedre nattelivsmuligheter enn bare å henge ut i deres admittedly fabulous office vannhull (eller de faux-irske stolpene stiplede langs Second Avenue). "Hvis du bruker for mye tid på DL, betyr det at du ikke har noe bedre å gjøre, noe som er ganske trist," sier en politisk saksbehandler.
«Min regel er: gå dit for en time, kom deg ut minst før klokka 8,» legger hun til. "Hvis du blir der til klokken 10.00, er det latterlig. Alle blir definitivt full og så går du bare hjem alene - eller med noen du plukket opp. "