Når Bighorn Sheep bestemmer seg for å krysse en motorvei / sau

På dette punktet kjenner alle opp- og nedturer av kyllingstransitt. Andre skapninger, skjønner imidlertid litt mer mystisk. Ta bighorn-sauen som vandrer i Californias Mojave-ørken. I flere tiår har disse skapningene trukket sine krøllete horn opp og ned i ørkenens steinete topper, vanligvis i små besetninger med to eller tre dusin. De rote ikke med Interstate 40, den fire-lane veien som har kuttet gjennom deres territorium siden 1960-tallet.

Men ifølge en nylig studie har sauene forandret deres veier - plutselig går de over veien.

Studiens hovedforfatter, Clinton Epps, har studert disse populasjonene siden begynnelsen av 2000-årene, da han var ph.d. student ved UC Berkeley. På det tidspunktet sier han, at de små fårene som bodde på nordsiden av I-40, ikke blandet seg med de på sørsiden. "Siden bygging av motorveien i midten til slutten av 1960-tallet, hadde disse små, små befolkningene på begge sider blitt avskåret fra hverandre, sier han.

Så, i 2013, begynte får å bli syk. Medlemmer av en flokk som bor i nærheten av Old Dad Mountain, nord for motorveien, har lungebetennelse. Et par måneder senere fikk får også sør for motorveien, i Marmorfjellene. Testene viste at det var den samme belastningen. "Vi så patogenhoppet til den andre siden," sier Epps. "Det var et klart forslag ... at noe hadde forandret seg."

Så Epps tok enda en nærmere titt, samler flere får DNA fra enkeltpersoner og fekale prøver og brukte det til å finne ut hvilke får gikk der. En særlig har blitt fanget rødhodet: I august 2014 samlet Epps og hans kolleger pellets fra en ram i Granittfjellene, på nordsiden av motorveien. Samme november fanget de, collared og genotyped samme ram på sørsiden. Men han er sannsynligvis ikke den eneste: "De genetiske dataene antyder at flere dyr har flyttet," sier Epps.

Hva var det som endret seg? Kanskje får sauene dristigere. "Befolkningen i sør har vært ganske stor for en stund nå," sier Epps. "Kanskje det er mer press for enkeltpersoner å gå og utforske og se etter andre steder." Eller kanskje har veien blitt lettere å krysse. Gjerder har forringet seg i enkelte områder, selv om den mer potente barrieren - støy og blits av biler - ikke er redusert.

For bevarende er det faktum at får har lært å krysse oppmuntrende: "Disse populasjonene er så små, utvekslingen mellom dem er veldig viktig," sier Epps. Videre undersøkelse kan hjelpe dyrelivsmenn å finne ut hvordan og hvor å oppfordre trygge traversals, som de har gjort med grizzlybjörn i Canada og ekorn i Washington State.

Men som Epps er forsiktig med å påpeke, kan vi egentlig bare spekulere på hva som motiverte dem. "Vi går ut, og vi studerer hvilke dyr som gjør på en tid og et sted," sier han. "Vi må huske at de kan gjøre noe annerledes nå og igjen."