Et team av forskere, ledet av Sara Gummesson, en arkeolog ved Stockholms universitet, publiserte nylig en studie om funnene i tidsskriftet antikken. Hodeskallene dateres til mesolittiske perioden, mellom 6000 og 5000 B.C., da jegere samlere bodde i to bosetninger på motsatte sider av innsjøen, som nå er en torvfena.
De identifiserte to skaller som kvinnelige og fire som mannlige, og en tilhørte et spedbarn. Alle de voksne skallene viser tegn på traumer, med forskjellige mønstre etter kjønn: Begge kvinnelige skallene har flere skader på baksiden av hodet, mens menn hver tilsynelatende har hatt et enkelt slag. Ifølge Gummesson og hennes kolleger, kan dette tyde på noe om kvinnenes plass i det mesolittiske samfunnet.
Imidlertid viser videre analyse at noen av kranietskader hadde begynt å helbrede før begravelse. "Dette er ikke folk som nylig har blitt knust i hodet og deretter satt på skjermen, forteller medforfatter Fredrik Hallgren fra Uppsala universitet National Geographic. "Mer enn halvparten av dem hadde dette helbrede traumet til hodet."
Resterne av en skallle med en trepinne funnet delvis innenfor den. Antikken, Fredrik HallgrenSårbare hodeskader av denne typen har blitt sett på tvers av flere nordeuropeiske mesolittiske befolkninger, sannsynligvis resultatet av en ulykke eller en forsettlig handling av mellommenneskelig vold. Det er klart at forskerne mener at skaderne har vært forsettlig i dette tilfellet, og at mønsteret "kan innebære at ofrene representerte en spesiell stigmatisert gruppe", skriver de i papiret.
Utover årsaken til skader er det flere mysterier. "De mest spektakulære funnene," skriver de, var to trepinner nestet inne i to av skallene. Hodeskallene ser ut til å ha blitt montert på dem, og det er nok fragmentert tre rundt for å foreslå alle skallene og dyrrester hadde blitt vist på lignende måte. Tre er et sterkt forslag til en slags ritual, men det er bare et spørsmål om spekulasjon.