Den hemmelige betydningen bak dyrene i en middelaldersk menagerie

I Oxfords universitet Bodleian Library, midt i en stor samling av middelalderlige tekster, er det et manuskript kjent som Ashmole Bestiary. Det er et spesielt overdådig eksempel på en av de mest populære typene av tekster i den europeiske middelalderen: en bok av dyr, som beskriver dyr-ekte og forestilt - og deres betydninger i kristen tros tid.

I en av illustrasjonene lurer en ræv å være død for å tiltrekke seg fugler; Når de er nær nok, hopper det til livet for å fortære dem. I en annen angriper en spottet panter sin eneste fiende - dragen. I en annen puster et løve livet inn i sine døde, tre-dag gamle unger. Disse var mer enn bare illustrasjoner; de var kristne allegorier. Ifølge den nye utgaven av Grand Medieval Bestiary-en 620-siders behemoth av Christian Heck og Rémy Cordonnier, viet til middelalderske skapninger stor og liten - reven ble ofte portrettert som urettferdig, og fanger fugler slik djevelen faller syndere. Pantheren symboliserte Kristus, med den ultimate slangen - dragen - som djevelen. Den livgivende løven var selvfølgelig relatert til oppstandelsen.

En væsel bekjempe en Basilisk, Folio 79, Bestiary av den andre familien, også kjent som Ashmole Beastiary, Peterborough Abbey eller Canterbury Abbey, c. 1200-1210. Bodleian Library, Oxford, MS Ashmole 1511

Tegningen for middelalderske bestiaries oppsto lenge før middelalderen. Den greske teksten Physiologus, skrevet i Alexandria en gang mellom andre og fjerde århundre, knyttet spesielle dyr til kristen moral og historier. I det syvende århundret produserte Isidore of Seville sin 20-volum Etymologies, en encyclopedic tome på en rekke fag, fra matematikk til landbruk til møbler. Bok 12 relatert til dyr, men uten den kristne moraliseringen. I stedet fokuserte det på hvordan etymologien til dyrs navn relatert til egenskapene deres.

Ved 12. og 13. århundre, når Ashmole Bestiary er antatt å ha blitt skrevet, har bestiaries blitt spesielt populær i England. De hadde også stor appell fordi enda analfabeten kunne forstå historiene bak illustrasjonene.

Ulysses og Sirene, fra Le Roman de Troie, Paris, 1341. Bibliotèque Nationale de France, Paris, MS fr. 78

Dyr dukket opp i middelalderlige tekster utover bestiaries også. Marginalia, doodles og tegninger på kantene av manuskripter av alle slags, ofte kjente dyr. (Disse tegningene er heller ikke de eneste utsmykningene i middelalder manuskripter, heller. Noen tekster inneholder delikate broderte flekker i pergamentet, selv laget av dyrehud.) Dyr inneholdt også kunst, tapeter, heraldikk og smykker, og fortsatte å bære betydningen og symbolikk som lenge hadde blitt tilskrevet dem.

Som Grand Medieval Bestiary peker ut: "Om de er trofaste tjenere og velvillige følgesvenner, emner av en humoristisk fabel eller parodi, ville dyr som representerer fare eller onde, eller merkelige skapninger fra verre, ekte eller imaginære, er deres plass på disse sidene like viktig som stedet tildelt dem i liv og kultur i perioden. "

Atlas Obscura har et utvalg av bilder av middelalderlige beasties fra kompendiet.

Alexander den store Borne Aloft av Griffins, Folio 257v, Livre des Conquestes et Faits d'Alexandre, Frankrike, midten av det 15. århundre. Musée du Petit-Palais, Paris, MS L. Dut. 456
En struts lagrer sin unge med blodet av en Asp, fra Miroir de l'Humaine Frelse, Frankrike, 15. århundre. Musée Condé, Chantilly, MS 139
Wild Fauna, inkludert en giraffe, Folio 3, Vers på hendelser fra Sicilia-historien på Frederik IIs tid, c. 1330-1340. British Library, London, MS Add. 28841
Leviathan ridd av djevelen, Folio 49, Liber Floridus, 1460. Koninklijke Bibliotheek, Haag, MS 72
The Giant Snails på øya Calonak, Folio 4v, Les Secrets de l'Histoire Naturelle, c. 1428. Bibliothèque Nationale de France, Paris, MS fr. 1379
Merkur og Argus med Hans Cockerel, et symbol på Giants Vikilance, Folio 112v, Livre des échecs amoureux, Frankrike, 1496-98. Bibliotèque Nationale de France, Paris, MS fr. 143